DNCF blogg og artikler

Coaching, etikk og grensen mot manipulasjon

coaching etikk etisk råd

En faglig refleksjon med forankring i Den Norsk CoachForenings etiske retningslinjer.

Coaching er en profesjon som bygger på tillit. Tillit til relasjonen, til prosessen og til coachens evne til å utøve sitt arbeid med faglig integritet og etisk bevissthet. Den Norske CoachForenings etiske retningslinjer slår tydelig fast at coachen skal vise respekt for klientens autonomi, integritet og verdighet. Dette er ikke bare verdier, det er forpliktelser.

I retningslinjene fremheves det at coaching skal støtte klientens egen utvikling og evne til å ta selvstendige valg. Coachen skal ikke styre, påvirke utfallet eller påta seg en rolle som ekspert på klientens liv. Samtidig vet vi at coaching alltid innebærer påvirkning. Spørsmål, speiling og perspektivskifte kan få stor betydning for hvordan klienten forstår seg selv, sine relasjoner og sine valg.

Det er nettopp her grensen mot manipulasjon kan bli relevant å utforske.

Manipulasjon i en coachingkontekst handler sjelden om intensjon. Oftere handler det om effekt. Når coachens perspektiver, tolkninger eller modeller gis for stor autoritet, kan klientens egen opplevelse gradvis miste plass. Dette står i motsetning til retningslinjenes tydelige vektlegging av klientens selvbestemmelse og ansvar for eget liv.

Eksempler på uetisk glidning kan være:

når coachens spørsmål blir ledende fremfor utforskende
når klientens motstand eller tvil tolkes som manglende utviklingsvilje
når coachens egne verdier, metoder eller overbevisninger ubevisst styrer prosessen
når relasjonen skaper emosjonell eller faglig avhengighet

Den Norske CoachForenings etiske retningslinjer presiserer at coachen har ansvar for å være bevisst maktforholdet i relasjonen. Coachen skal unngå enhver form for utilbørlig påvirkning og opptre på en måte som ivaretar klientens integritet, grenser og tempo. Dette innebærer også et ansvar for å håndtere sårbarhet med varsomhet og respekt.

Etisk forsvarlig coaching kjennetegnes ved at:

klientens autonomi styrkes, i tråd med prinsippet om selvbestemmelse
coachen legger til rette for refleksjon uten å styre mot bestemte konklusjoner
coachen kontinuerlig reflekterer over egen rolle, påvirkning og maktposisjon
egne begrensninger erkjennes, og veiledning eller henvisning benyttes ved behov

Retningslinjene understreker også coachens ansvar for faglig og personlig bevissthet. Profesjonell coaching forutsetter evne til selvrefleksjon, etisk dømmekraft og vilje til å undersøke egen praksis kritisk. Det handler ikke om å være feilfri, men om å være ansvarlig.

Etikken i coaching er ikke et tillegg til teknikk, metode eller verktøy, den er selve fundamentet for trygg praksis. Når de etiske retningslinjene er aktivt integrert i coachens arbeid, skapes et rom for utvikling som styrker klientens selvstendighet. Når de neglisjeres, risikerer man at samme rom oppleves som utrygt eller invaderende.

Å løfte disse refleksjonene er ikke en kritikk av coaching som profesjon. Tvert imot er det et uttrykk for faglig modenhet. En profesjon styrkes når den kontinuerlig forholder seg aktivt til sine etiske rammer, og tar ansvar for hvordan makt, påvirkning og relasjon forvaltes i praksis.

Etisk refleksjon og støtte i praksis

Etisk bevissthet i coaching handler ikke bare om individuell dømmekraft, men også om tilgang til faglig støtte og kollegial refleksjon. Coacher som er medlemmer av Den Norske CoachForening har mulighet til å drøfte etiske spørsmål og dilemmaer gjennom foreningens etiske råd.

Det etiske rådet fungerer som et viktig støtteapparat for coacher som ønsker å reflektere rundt egen praksis, maktforhold i relasjonen, grenseoppganger eller situasjoner som oppleves faglig eller etisk krevende. Muligheten til å søke råd bidrar til å forebygge uheldige glidninger og styrker kvaliteten og tryggheten i coachingen.

Å benytte seg av etisk råd er ikke et uttrykk for usikkerhet eller svakhet, men for profesjonelt ansvar. Det viser vilje til å ta etikken på alvor og til å forvalte coachingrollen i tråd med foreningens etiske retningslinjer.

Tilgang til et slikt organ understreker at etikk i coaching er et felles ansvar. Profesjonen styrkes når coacher ikke står alene med krevende vurderinger, men har et trygt rom for å drøfte spørsmål som berører integritet, påvirkning og ansvar.