Når kravene blir for høye, og livet trenger nye justeringer

Historiene i dette blogginnlegget er inspirert av typiske temaer som kan dukke opp i et coachingrom. Alle eksempler er anonymiserte og bearbeidet ved hjelp av AI for å ivareta fullt personvern. Eventuelle likheter med faktiske personer er tilfeldige.

I coachingrommet møter jeg ofte mennesker som bærer mer enn de viser. En av dem er en leder, en dyktig, hardtarbeidende ung mann som stiller høye krav til seg selv. Egentlig for høye. Han er selvkritisk, søker bekreftelse og kjenner et konstant press om å levere. Samtidig ønsker han bare én ting: å få kjenne at det han gjør er godt nok. Å lande i lederrollen med trygghet. Å være mer til stede hjemme. Å kunne si nei uten dårlig samvittighet.

Det høres så enkelt ut når man sier det høyt, men for mange er dette noe av det mest utfordrende vi jobber med innen ledrecoaching.

Når frykten styrer mer enn man tror

Gjennom kartleggingen vi gjorde ble hindringene tydeligere. Det handlet ikke om manglende evner eller kompetanse, men om frykt:

• Frykten for økonomisk usikkerhet

• Frykten for å stå alene

• Og en sterk motstand mot kritikk

Disse fryktene lå som et usynlig filter over alle valgene han tok, både på jobb og hjemme. For når man hele tiden prøver å unngå det som er ubehagelig, blir det vanskelig å sette gode grenser. Man sier ja når man burde sagt nei, tar ansvar for alt og alle, og glemmer seg selv på veien.

Verdier som peker hjemover

I coaching jobber vi alltid verdibasert, og hans verdier var tydelige og fine:
omsorg, positivitet, frihet, humor og lekenhet.

Det slo meg hvor langt unna han hadde kommet disse verdiene i hverdagen. Han hadde så fokus på å gjøre alt riktig at han hadde glemt den lekne, lette siden av seg selv, den som faktisk gir energi. Den som gjør at han føler seg som seg selv.

Bare det å hente frem disse verdiene gav ham en helt ny ro.

Små skritt, store endringer

Det er sjelden én stor handling som skaper endring. Det er summen av mange små, bevisste justeringer. Etter noen timer sammen begynte han å kjenne at ting lettet. Han tok seg tid til kjekke ting igjen. Han slappet mer av på jobb. Han øvde på å sette grenser, øvde, og han klarte det. Han begynte å være mer til stede hjemme, både i hodet og kroppen.

Han gikk fra å være på konstant alert, til å faktisk leve igjen. Mer i tråd med den han ønsker å være, både som leder, pappa, partner og menneske.

Når alt begynner med å se seg selv litt klarere

Jeg deler denne historien fordi den er så vanlig, og samtidig så viktig. Mange ledere kjenner på det samme presset, den samme frykten og de samme indre kravene. Men når man får hjelp til å sortere, til å hente hjem verdiene sine og til å forstå egne mønstre, skjer det noe. Man begynner å puste med magen igjen.

Det handler ikke om å bli perfekt.

Det handler om å bli hel.

Det handler om å tørre å stå i seg selv, uten å overprestere.

Det handler om å lage plass til det som faktisk betyr noe: familien, gleden, lekenheten og livet som foregår her og nå.